Forord

Her finner dere forord fra både NTF og NFF

Annonse:

Norsk Toppfotball på vei opp og frem

De seneste årene har norsk fotball tatt kvantesprang på mange viktige områder. Både i bredde og topp jobbes det godt for at alle som er involvert i fotballen skal oppleve mestring, glede, vennskap og tilhørighet til vår fantastiske familie.


Toppklubbene i Eliteserien og OBOS-ligaen har i fellesskap identifisert utvikling av talenter som en av deviktigste faktorene for på lang sikt ha et sportslig produkt som både engasjerer, underholder og har høy kvalitet. Med dette som grunntanke har man med internasjonale referanser som utgangspunkt startet den møysommelige jobben med å etablere unike utviklingsmiljøer ute i klubb. Det er gjort betydelige økonomiske investeringer for å løfte talentarbeidet, fremgang er som kjent sjelden helt gratis. Gjennom et svært godt
samarbeid med NFF–kretsene, Divisjonsforeningen og lokale klubber har våre talenter virkelig muligheten til å bli den beste utgaven av seg selv.


I årets Champions League har vi unge norske spillere involvert, både Sander Berge i Genk og Erling Braut Haaland i Salzburg spiller sentrale roller på sine lag. De har på samme måte som Martin Ødegaard valgt å etablere seg i Eliteserien og spille «voksenfotball» her hjemme før de tar steget utenlands, noe vi tror er et klokt valg. Kanskje har vi snart en mannlig norsk fotballspiller som scorer 3 mål i en CHL-finale slik Ada Hegerberg gjorde, hvem vet?

Akademiklassifiseringen er utviklet i et samarbeid mellom Norsk Toppfotball og våre klubber for å ta opp konkurransen med de fremste utviklingsnasjonene i Europa. Denne gangen evalueres klubbene etter faktisk utført arbeid i etterkant av første klassifisering i 2017. Noen klubber vil oppleve å få flere stjerner for sitt arbeid, mens andre vil oppleve det motsatte, noe annet ville være naturstridig. Summa summarum er vi helt trygge på at profesjonaliseringen i spillerutviklingsarbeidet vil gi norsk fotball et betydelig løft fremover, «the sky is the limit».

Les i vei!

 

Leif Øverland, administrerende direktør Norsk Toppfotball
Leif Øverland, administrerende direktør Norsk Toppfotball

 

Erik Solèr, sportsjef Norsk Toppfotball
Erik Solèr, sportsjef Norsk Toppfotball

Vi er på god vei, men ikke framme ennå!

Referansen – altså kunnskapen og forståelsen av hva som kreves for å oppnå de målsettingene man setter seg, er en grunnleggende forutsetning for å kunne realisere ønskede resultater. Dette kan høres opplagt ut, men i snart tjue år har gapet mellom norsk fotballs uttrykte ambisjoner og internasjonale resultater vært urovekkende stort. Heldigvis, ser det lysere ut enn på lenge.


I 2019 har NFF og NTF samarbeidet om tre referanseseminar i forbindelse med U15 turneringen «Torneo delle Nazioni» i Italia, U17 EM i Irland og U20 VM i Polen. Disse ble svært godt mottatt av mer enn hundre deltagere fra både toppklubber og kretser. Tre perspektiver ved disse seminarene, er i denne sammenhengen verdt å løfte fram. Verdien av å observere de fremste spillerne i Europa, på det aktuelle alderstrinnet treneren jobber med å utvikle spillere til. Selve det faglige programmet, med fokus på å identifisere kvalitetsmarkører i spillet. Og ikke minst har det å bygge fagmiljø på tvers av klubbog organisasjonsgrenser en egenverdi som vi ikke skal underkommunisere betydningen av. Det bidrar til å gjøre fotballfamilien mer sammensveiset og skaper en arena for deling av kunnskap mellom trenere. Som en liten nasjon er vi avhengige av felles kraft for å skape resultater internasjonalt. #sterkeresammen

De positive resultatene vi har hatt med de aldersbestemte landslagene de siste årene, har vist oss at vi sammen er i stand til å utvikle unge fotballspillere som kan hevde seg internasjonalt. Enda mer gledelig er det at disse resultatene ikke kommer som lyn fra klar himmel, men kan spores som en konsekvens av bedre arbeidsprosesser i både krets, forbund og sist men ikke  minst som følge av en bedre treningsprosess i toppklubbenes akademier, hvor brorparten av de aldersbestemte landslagsspillerne har hverdagen sin. Akademiklassifiseringen har vært et instrument som har gitt retning, skapt systematikk og har vært avgjørende for kvalitetsløftet i toppklubbenes utviklingsarbeid.


Samtidig som vi nå skal tillate oss å feire framgangen, så er det helt avgjørende at vi ikke tillater oss å slippe opp på gassen.
Det er derfor inspirerende å registrere at toppklubbene i andre omgang av akademiklassifiseringen, har valgt å legge listen enda høyere for alle stjernenivå. Godt utviklingsarbeid vil alltid være en forutsetning for senere resultater på seniornivå. De siste årenes positive resultater med de aldersbestemte landslagene gir en god indikasjon på at vi sammen er på rett vei. Avslutningsvis så håper jeg at disse i tillegg kan tjene som en inspirasjon til å fortsette det positive arbeidet. Vi er på god vei,– men ikke framme ennå.

Ønsker alle sammen en fortsatt god reise.
Lise Klaveness, elitedirektør Norges Fotballforbund

Lise Klaveness, elitedirektør Norges Fotballforbund
Lise Klaveness, elitedirektør Norges Fotballforbund

Sett større krav, stram til, nivået på utviklingsarbeidet må ytterligere opp

Kjære toppklubber. Takk for en innholdsrik reise. Takk for endringsvilje og stor faglig bevegelse.


Etableringen av Akademiklassifiseringen er en forlengelse av toppklubbenes satsning på Toppspillerutvikling som går flere år tilbake i tid. Allerede i 2005 etablerte NFF et krav til toppklubbene om å få på plass en toppspillerutvikler. 
Stillingen skulle styre fram det strategiske og langsiktige utviklingsarbeidet i klubb, og samtidig ha det operative ansvaret for klubbens fremste satsningsspillere i alderen 17-21 år.


I 2008 øremerket NTF for første gang en betydelig del av mediemidlene til utviklingsarbeid. I en forståelse av at den samlede ressursen i Norsk Toppfotball likevel var liten sammenlignet med europeiske konkurrenter, opprettet NTF og NFF i felleskap Toppfotballsenteret (TFS/NTF-Sport fra 2018). Et nasjonalt kompetansesenter som skulle jobbe med forskning, dokumentasjon og kompetanseutvikling på områder sentrale for å få opp kvaliteten på utviklingen av våre fremste spillere.

En av de første erkjennelsene NTF-Sport gjorde seg var at mottakerapparatene i toppklubbene var mangelfulle
Det var få trenere på post, og mange klubber var ikke rustet til å håndtere den profesjonaliseringen man ønsket seg. I 2011 dreide derfor NTF og klubbene utviklingsmidlene i retning av å folk i arbeid. Målet var å bygge opp en profesjonell
stab av utviklingstrenere. Over fire år ble antallet utviklingstrenere på full stilling i norske toppklubber økt fra 42 til 121. Sjefen for disse trenerne, Utviklingsansvarlig, ble i 2014 en del av lisenskravet til Eliteserien.


Parallelt med satsningen på å få flere heltidstrenere, arbeidet NTF-Sport med klubbene for å sette dem i stand til å forvalte det store utviklingsansvaret de hadde tatt på seg for å utvikle norsk toppfotball. En viktig del av dette arbeidet var å sette de heltidsansatte trenerne våre i systematisk utvikling, og samtidig identifisere klubbenes evne og vilje til å bygge varige strukturer for utviklingsarbeidet.


NTF-Sport bygde opp et omfattende referanseprogram som hadde som mål å kartlegge og holde senteret løpende oppdatert på bestepraksis, og hvor norske klubber,- lag,- spillere- og trenere stod innenfor de sentrale prestasjonsdrivende områdene for toppspillerutvikling. Verdens beste spillerutviklingsnasjoner, klubber, og de vi i større grad kunne sammenligne oss med kulturelt og demografisk ble systematisk kartlagt.

I 2013 ble Nasjonalt Utviklingsforum opprettet. Med det fikk vi etablert en møteplass og et
strategisk fora for Utviklingsansavarlige i toppklubb som stod i 100% stilling (i dag 15 i Eliteserie
og 8 i OBOS). Forumet ble opprettet for å forsterke og effektivisere samarbeidet mellom klubb og NTF-Sport og gi større kraft til utviklingsarbeidet i toppklubbene. Opprettelsen av forumet kom som et initiativ fra TFS, men forumet har siden oppstart vært autonomt – drevet av klubbene selv. Ett av målene forumet arbeidet etter var å bidra til utvikling og implementering av et kvalitetssikringsverktøy for utviklingsstrukturene i norske toppklubber. Fra 2013 til 2016 arbeidet NTF-Sport og Utviklingsforum sammen for å utvikle et slikt verktøy. Dataene fra vårt referansearbeid ble brukt i prosessen og verktøyet ble utprøvd med flere klubber i 2014-15. Dette er forløperen til kriteriesettet som nå utgjør Akademiklassifiseringen.


I 2016, etter 8 år med systematisk arbeid med toppspillerutvikling, bestemte toppklubbene seg
for at tiden var moden for å heve kvaliteten ytterligere i de strukturene som var etablert.


På mandat fra eiermøtet opprettet NTF-styret en arbeidsgruppe som skulle utarbeide en modellog et fullverdig kriteriesett for Akademiklassifisering. Målet var vesentlig å forbedre fotballnasjonens prestasjonskraft gjennom å utvikle flere og bedre spillere på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Akademiklassifiseringen skulle derfor sette klare standarder, gi retning, motivere og samtidig hensynta klubbenes egenart og ulike konkurransefortrinn i sine regioner. Klassifiseringen skulle fordele utviklingsmidlene og sørge for incentiver til de miljøene som ønsket å satse på et utviklingsarbeid som bidro til å øke vår nasjonale og internasjonale konkurransekraft.


Den første akademiklassifiseringen i 2017 representerte starten på en ny epoke for utviklingsarbeidet. Fram til 2023 blir ca 300 millioner kroner av mediemidlene investert i utvikling av ungespillere. Akademiklassifiseringen har allerede vist seg å være et unikt verktøy for å heve kvaliteten i dette arbeidet.
Mange klubber har satt seg selv i stor bevegelse. For første gang har utviklingsarbeidet
fått behørig plass i de fleste toppklubbers styrerom. Toppspillerutvikling er gitt en
tydeligere posisjon. Kravene til hva Akademiene er forventet å levere er koblet mot klubbenes overordna mål for sport, forankret i tydelige strategier som speiler målet om å bygge klubben ut mot omlandet for å skape sterkere identifisering med by, region og landsdel.
Etter den første akademiklassifiseringen ble det gjort en omfattende evaluering av prosess og
kriteriesett.
Alle klassifiserte klubber, Norsk Toppfotballs fagstab (Toppfotballsenteret/NTF-Sport)
og NFF var involvert. Tilbakemeldingene var svært positive. Den tydeligste og mest unisone tilbakemeldingen var: «sett større krav, stram til, nivået på utviklingsarbeidet må ytterligere opp!»


Alt som vokser mye på relativt kort tid risikerer voksesmerter. Vi har derfor vært opptatt av å finneden riktige balansen mellom behovet for å strekke klubbene i retning av målet med akademiklassifiseringen,samtidig som vi vært bevisst på å ikke endre for mye i kriteriesettet.


Høyere krav vil kunne medføre at klubber som har opprettholdt kvaliteten, eller marginalt forbedret den, risikerer å gå ned i klassifiseringsstatus. Akademiklassifiseringen i 2017 og 2019 er derfor ikke direkte sammenlignbar. Hverken på klubb- eller nasjonstilstandsnivå. Nyansene i kvalitetsforskjellen finnes først og fremst i analysene av de ulike kriteriene og ikke på stjernestatus nivå.


Om vi har funnet den riktige balansen vil vise seg. Ett er sikkert, som alt forbedringsarbeid har også dette krevd ekstra innsats av oss. Og det er ikke noen sprint vi har lagt ut på, det er en maraton. Vi skal vare lenge, og vår evne til å stå i dette lange løpet er avgjørende for fotballnasjonens framtidige konkurransekraft.


Som toppklubber er vi avhengige av våre naboklubber. Vi har fått lov til å videreutvikle spillere som har hatt gode utviklingsløp i sine moderklubber, og ankommer oss når de ønsker å ytterligere profesjonalisere sin utvikling. Det er vi takknemlig for, og arbeidet med å utvikle bedre spillere vil også i fortsettelsen være avhengig av at vi finner fram til gode regionale samarbeid mellom breddeklubb, krets og toppklubb.
Med felles innsats har vi lagt ett solid grunnlag for å etablere utviklingsarbeidet på et høyere nivå. 

På vegne av Norsk Toppfotball: Takk for en innholdsrik reise. Takk for endringsvilje og stor faglig bevegelse.

Espen Olafsen, faglig leder Norsk Toppfotball-Sport

 

Annonse fra Eliteserien: