Han som fikk jentene til tribunen

Skrevet av: Knut Espen Svegaarden

8. desember

Dennis Schiller var i hvert fall umåtelig populær på Åråsen i 10 sesonger. De fleste mente det burde vært langt flere sesonger med «Schiller’n» på backen. Men Even Pellerud, den nyansatte treneren, ville det annerledes. Han ville ha inn Ole Einar Martinsen fra Kongsvinger, og Schiller ble sendt til Molde.

Ingen skjønte noen ting på Åråsen.

Tilbake til Ivar Hoff, som ikke bare snakket om Dennis Schiller, men også om Jan Ove Pedersen - LSKs høyreside i en årrekke. Hoff mente det var den beste høyresiden i Norge siden 1917.

Jeg husker Kanarifansens “Hvem er Norges beste back, jo det er Dennis Schiller, Schiller’n lurer alle mann fordi han er en killer” - eller noe sånt. Han var uansett en enorm helt for Kanarifansen og hele Lillestrøm egentlig.

Dennis Schiller var en sjelden vare. Da han spilte for Lillestrøm (1987-1996) ble det ikke talt målgivende pasninger i norsk fotball. Men det er liten tvil om at Dennis Schiller (og Jan Ove Pedersen) ville vært høyt på en sånn liste hver sesong.

Dennis Schiller er lillebror til Sveriges landslagsspiller Glenn Schiller, og Dennis skulle gå samme vei, men han dro fra IFK Göteborg til Lillestrøm for å bli landslagsspiller. Norsk fotball hadde ikke voldsom status i Sverige, og det hjalp veldig sjelden spillere inn i det svenske landslaget hvis de spilte den norske serien.

Men Schiller var unntaket. Han var noe så sjeldent som en stabil og offensiv back, som nærmest gikk som en klokke i 10 sesonger på Åråsen. Og det er liten tvil om at Schiller var en suksess: Seriegull med LSK i 1989, 21 av 22 kamper. Han var med da LSK ble nummer to i 1988, 1994 og 1996, tredjeplass ble det i 1993, fjerdeplass i 1992 og 1995. I det hele tatt var det stabilitet på Åråsen med Dennis Schiller på laget.

I dag hadde disse plasseringene vært sett på som ganske voldsomt. Men på den tiden var det fortsatt så kort tid siden LSK hadde dominert i norsk fotball, at det ikke ble sett på som noen sensasjon at LSK kjempet i toppen av norsk fotball hver sesong.

Schiller spilte på et godt lag i Molde også, noe hans tre sesonger (1997-1999) tydelig viser: To sølv og en fjerdeplass.

I tillegg spilte han cupfinale med LSK mot Rosenborg i 1992.

At Even Pellerud ville bytte ut Schiller med Ole Einar Martinsen er et av Kanarifansens mest omdiskuterte temaer. Ingen, bortsett fra Pellerud, skjønte hva som skjedde. Vel var Schiller 31 år, men han kom rett fra en sesong der han hadde spilt 24 av 26 kamper for LSK, som hadde blitt nummer to bak Rosenborg den sesongen (1996) under Per Brogelands ledelse.

Blant utenlandske spillere i norsk fotball er det få, om noen, som har hatt mer suksess og vært mer populær enn blonde og svenske Dennis Schiller - han som raidet oppover høyresiden, mens håret flagret og jentene på tribunen hylte.

Sånn blir du populær i norsk fotball.