Den kronglete veien til toppen
Det er mange norske målmenn som har vært gode i alderen 15-20 år. Erik Thorstvedt er en av dem. Men han ble da også den beste av dem som senior, etter en litt karusell-aktig vei mot toppen.
Skrevet av: Knut Espen Svegaarden
3. desember
Uten en vond rygg, så ville Erik Thorstvedt hatt langt flere landskamper enn de 97 han fikk for Norge. Fordi han langt fra var ferdig som toppkeeper da han la opp i 1996, bare 34 år gammel.
Thorstvedt prøvde å overvinne smertene, han prøvde det meste, brukte vannbasseng, gikk til spesialister. Men kroppen tålte ikke mer. Rett før de “store” pengene kom i engelsk fotball, da sa Thorstvedt motvillig farvel til England, Tottenham og Premier League.
Det startet på Madla, og naturlig nok ble Viking raskt klar over dette keepertalentet på drøyt 190 centimeter. Erik Thorstvedt hadde selv sittet på tribunen på Stavanger stadion og sett forbildet sitt, Erik Johannessen, kapre keeperplassen i Viking og beholde den i 10 år.
Kunne han klare det samme?
Thorstvedt dro til Viking, men returnerte til Madla. Han ville spille kamper, og det fikk han i hjemklubben. Gjennombruddet kom da han ble lånt ut til hardtsatsende Eik fra Tønsberg, der han var sterkt delaktig da klubben rykket opp i den øverste divisjonen i 1982. Erik Thorstvedt var da 20 år.
17 dager etter 20-årsdagen sin fikk Thorstvedt sin debut på A-landslaget, mot Kuwait. Det var starten på en karriere på landslaget som varte i 13 år.
Viking hentet den svære målmannen hjem før 1984-sesongen, der han ble mest kjent som han som strakk seg forgjeves på Per Egil Ahlsens langskudd i cupfinalen. Det er en scoring han er lei av å snakke om.
Det skulle komme et par lignende situasjoner.
Utenlandske klubber hadde allerede fulgt Thorstvedt en stund, og han var på prøvespill i både Arsenal, Tottenham og Queens Park Rangers. Men på den tiden var det vrient å få arbeids- og oppholdstillatelse i England, og mot slutten av 1985 havnet Erik Thorstvedt i stedet i Bundesliga, hos den gamle storklubben Borussia Mönchengladbach.
Det gikk ikke så bra. Thorstvedt storspilte ikke akkurat, og etter kun 12 kamper på nærmere to sesonger, måtte noe gjøres. Utenlandsdrømmen var blitt et mareritt.
Redningen ble IFK Göteborg og Allsvenskan.
I halvannen sesong der fikk Thorstvedt tillit, storspilte og er fortsatt den keeperen i klubben som har holdt nullen prosentvis i flest kamper gjennom historien. Og dette var nok for Tottenham:
På senhøsten 1988 ble Erik Thorstvedt Tottenham-spiller.
15. januar 1989 fikk han sin debut i engelsk fotball, mot Brian Cloughs Nottingham Forest.
Hadde Ahlsen-skuddet og tiden i Mönchengladbach vært et mereritt:
Dette var verre. 12 minutter før pause fomlet Thorstvedt inn et slapt skudd fra managerens sønn, Nigel Clough. Mer skal ikke til «Erik the Horrible» ble han presentert som i de engelske tabloidene.
Men Thorstvedt løftet spillet sitt, og Forest-revansjen kom drøyt to år senere, da Thorstvedt ble den første nordmannen som vant noe i engelsk fotball, FA Cupen i 1991.
Erik Thorstvedt var ubestridt førstevalg i Tottenham i fem sesonger, fra 1989-94, da skadene og en fremgangsrik Ian Walker skapte store problemer for Thorstvedt. I 1989 ble han kåret til Tottenhams beste spiller det året.
For Norge var han alltid blant de beste på banen, og i gruppespillet under VM i USA i 1994 var Thorstvedt en av de beste keeperne. Noen av redningene hans mot Mexico og Italia var det høy klasse over. Sammen med kapteinen Rune Bratseth bar Thorstvedt Norge i de kampene.
Erik Thorstvedt sto stødig i mål for Norge selv da han var ute av laget i Tottenham, bortsett fra den gangen han trodde han hadde ødelagt VM-drømmen med det røde kortet han pådro seg i hjemmekampen mot Polen i 1993. Heldigvis kom Frode Grodås inn og storspilte i den norske målet.
Erik Thorstvedt spilte sin siste kamp for Tottenham i 1995 og sin 97. og siste landskamp, mot Nord-Irland i 1996.
