Akademiklassifisering 2017

Annonse:

Hvorfor Akademiklassifisering?

Les hele rapporten her.

Norsk fotball er en suksesshistorie på flere områder. Vi har den nest høyeste publikumsinteressen
i Europa i forhold til folketall. Det er ingen som har en større andel av befolkningen i organisert
fotballaktivitet enn oss (6,4%). Av nasjoner med over en million innbyggere er vi best i Europa
målt i andelen av barn som spiller organisert fotball. For dette høster vi lovord og blir utmerket
med «Gold Level» i UEFAs grassroots charter system.

Når vi spiler internasjonalt møter vi imidlertid på utfordringer. Vi vinner for sjelden fotballkamper,
og som et resultat av det når vi ikke målene for toppfotballen.

Mål Toppfotball herrer

  1. A-landslaget herrer: Kvalifisere oss til EM og VM.
  2. Toppklubb herrer: Vi skal ha minst ett lag i gruppespill i UEFA Europa League hvert år, og
    minst ett lag i gruppespill for UEFA Champions League hvert annet år.

Norsk Toppfotball/Toppklubbene har siste 10 år nådd målet om CL-spill ved kun én anledning
(2007/08), mens målet om EL-spill er oppnådd ved fire anledninger (2012/13 (to lag), 2013/14,
2015/16 (to lag) og 2017/18 (ett lag)). I samme periode har vi falt fra 18. til 28. plass på UEFA sin
ligaranking. Per desember 2017 er vi ranket som 58 beste landslaget i verden, der vi i 2000 var
nummer 14.

Et klubblag kan utvikle sitt prestasjonspotensial ved å kjøpe spillere, et landslag kan aldri det!
Landslaget vil alltid være priset kvaliteten på de spillerne man til enhver tid klarer å utvikle selv.
I Norge, med begrenset klubbøkonomi, vil mange hevde at det samme gjelder for toppklubbene
våre. Det er få begrensninger for hvilken kvalitet vi kan utvikle hos våre nasjonale spillere, men
svært begrenset hva vår økonomi tillater oss å importere. Sikkert er det uansett at kvaliteten på
spillerne våre langt på vei definerer vår prestasjonsevne.

Resultatene forteller oss dessverre at vi ikke utvikler gode nok spillere. Ser vi på antallet Norske
spillere i Europas beste ligaer og klubber, så er vi sterkt underrepresentert. Både i forhold til
folketall og antallet registrerte fotballspillere.

 

 

Våre konkurrenter har forbedret sitt spillerutviklingsarbeid voldsomt siden vår storhetstid på
90-tallet.

Frankrike, Spania, Tyskland, Belgia, Kroatia, England, og nå i disse dager Nederland, har alle vært
gjennom sine selvransakende oppgjør og kommet ut med ny erkjennelse: «Vi er ikke lengre gode
nok, vi henger ikke med, vi må endre måten vi utvikler unge spillere på!»

Også Norsk fotball står midt i denne erkjennelsesprosessen. Flere tiltak er i gang satt og midler
er prioritert til spillerutvikling. Toppklubbene er likevel klare på at kvaliteten på utviklingsarbeidet
skal ytterligere opp. I dette er Akademiklassifiseringen et virkemiddel som skal bidra til å etablere
den nødvendige standarden i toppspillerutviklingen.

Deltakende klubber og klassifiseringsprosessen

 

 

Rikets tilstand

 

 

En prikk representerer en klubb.
Prikkene viser spredningen innenfor hvert område.

1. Forankring: Styret, ledelse og ansatte

  • Utviklingsarbeidet har nådd styrerommet
  • Utviklingsarbeidet er i større grad enn tidligere forpliktet i klubbenes sportslige strategier
  • Faktabaserte analyser ligger i begrenset grad til grunn for mål og valgte strategier

2. Spillerlogistikk

  • Bevissthet rundt stallsammensetning har i flere klubber vært mangelfull
  • Mange klubber har nå forpliktet målene for utviklingsarbeidet i spillerlogistikkmodeller
  • Strategier for innfasing av egenutviklede spillere til A-laget krever etterlevelse

3. Planverk

  • Planverkets betydning for læringssystematikk har vokst fram i norske akademier
  • Flere har etablert et tydelig pensum for klubbens læringsskole
  • Planverket må ut på treningsfeltet

4. Kompetanse

  • 182 trenere jobber i norske klubbakademier
  • Stor variasjon i antall utviklingstrenere fra klubb til klubb
  • Trenerutvikleren er etablert som egen stilling

5. Treningsprosessen

  • Få klubber kombinerer god individuell oppfølging med sterkt forankret treningskultur
    Tross fremgang, kommer norske klubber til kort sammenlignet med internasjonale
    akademier
    Det er et nasjonalt forbedringspotensial på feltpraksis og tilrettelagt opplæring for de
    fremste satsningsspillerne

6. Kampplattform

  • Antall nasjonale kvalitetskamper har økt fra 74 til 700 på tre år
  • De fremste spiller også internasjonalt, men fire klubber står for 70% av kampene
  • For dårlig balanse mellom antall kamper og antall treninger

7. Skole / fotball

  • Samspillet klubb og skole har potensial til å bli et konkurransefortrinn
  • Videregående skole har tatt nye steg – skole på fotballens premisser
  • Ungdomsskolen er en uforløst mulighet

8. Samarbeidsmodeller

  • Økt bevissthet rundt toppklubbens ansvar for trener-, spiller- og kompetanseutvikling
    i sine regioner
  • Med noen få unntak mangler vi god nok kvalitet i samarbeidsmodellene

9. Produktivitet

  • Vi er topp fem i Europa på å bruke klubbutvikla spillere i hjemlig liga
  • Det er vesentlig forskjell mellom klubbene
  • Vi utvikler færre spillere til internasjonale toppligaer enn forutsetningene tilsier

10. Økonomi og fasiliteter

  • Klubbene varierer fra 1,3 til 14,5 millioner i budsjett for utviklingsavdelingen
    •Klubbenes treningsfasiliteter representerer liten begrensning for utvikling av norske
    toppspillere
Annonse fra Eliteserien: